Lying in the dark

the feelings are taking over

How small and insignificant am I?

I can feel the fear

It's trembeling

Scared to breath

because somebody may listen

And although I try

I can't seem to stop

my human emotion

Do not know

how it gets to me

the way that it do

After all,

the only thing that can really hurt me

is you

Watching dawn breaking

I suddenly feel more like me

I'm a part of this

And for now,

I'll always be



You gotta go there to come back

Aiaiai, nå nærmer hjemkomsten seg med stormskritt. 

Snart er det kun en langhelg som skiller meg fra å sette meg på et fly over Atlanteren. Som jeg gleder meg. Som jeg har gleder meg så lenge! Jeg kan ikke skjønne at det plutselig har gått så fort. Selv om det overhodet ikke har gått fort i det hele tatt. Believe me, det har vært et par ganske seie dager her nede. Men sånn kan det vel være uansett hvor på kloden man befinner seg.

 Prøver meg ikke på et refelksjonsnotat eller noe sånt, kun noen tanker i siste moment, som man kan kalle det. Jeg har egentlig hatt ganske skolefri siden 30. november. Jeg leverte da inn mitt siste hjemmearbeid og da også siste eksamen. Jeg var totalt knust. Jeg sverger, jeg hadde ikke noe lyspunkt i den eksamensperioden jeg var gjennom.

Og ja, du kan kanskje si at "sånn er det alltid når man har eksamen", men da svarer jeg med "det har aldri vært så sykt hardt før, og med mindre du har x antall sider du skal levere og alt pensumet ditt er på spansk på universitetsnivå.. så har du ikke peiling på hvordan det var". Og det er gyldig for evig.

Vel vel, nok om det. Har som sagt hatt fri i to uker nå, og jeg har rukket å kjede meg. Rart! Etter en intensperiode med arbeid befant jeg meg plutselig uten noen ting å gjøre. Deilig kan du si? Ja, digg i 3 dager. Men så begyner jeg å kjede meg. Er mye å se i Baires, men alle har jo nesten dratt, så ingen å gjøre ting med. ÆSJ, nå høres jeg skikkelig klagete ut.

Alt jeg har å si er at "kjedsomhet" er relativt, ok? 

Føler i alle fall på hvert bein i kroppen at jeg gleder meg til å komme hjem<3 Det blir magisk. Rett og slett magisk. Og jeg skal sette pris på hvert sekund jeg har hjemme. I alle fall prøve på det.

Kommer sikkert til å bli dausjuk. Snakker muligens 50 grader forskjell. Sikkert mørkedeprimert og. Men jeg skal gladelig bytte det imot julestemning, familie og det å være hjemme<3

 No doubt about it. 

Del II.

Da er det på tide å komme med blogg om Espen-besøket. Og ja, jeg er fullstendig klar over at det begynner å bli en måned siden, men jeg har vært heeelt drunknet i skolearbeid og har ikke hatt energi til å skrive om dette før nå. Begynner med å si at det var et veldig etterlengtet besøk. Originalt sett skulle han ha kommet lørdag den 23 oktober, men grunnet en sykt sjelden og sykt kjip forsinkelse på 15 min, så gikk flyet til Buenos Aires fra Frankfurt uten han. Altså, vi snakker her minimale marginer, for flyet fra Bergen var litt forsinket, og flyet til Buenos Aires gikk for en gangs skyld på tiden.
Hva er sjansen for det? Så det endte altså med han måtte vente på et fly som skulle gå neste kveld! Heldigvis var nå det flyet i rute og han landet på Argentinsk jord kl 10:00 mandag 25 oktober.
Det var en surrealistisk følelse å plutselig ha han her, etter så lang tid fra hverandre. Med de 2 dagene som ble tatt fra oss, måtte vi gjøre det beste ut av de 12 dagene vi hadde sammen.

Mandag: Etter å ha plassert bagasjen i leiligheten, var det på tide å få noe i magen. Så vi ruslet til plaza Costa Rica og satte oss på taket på Limbo. Det var deilig vær, og det var plutselig helt naturlig å ha han her. Som om han hadde vært her hele tiden. På kvelden gikk vi  og spiste på Itamae i nærheten av Plaza Serrano. Restauranten der heter Itamae og sushien der er insane, og vi koste oss med en svær tabla de Love og en flaske med en hvitt i. Jeg har blitt helt hektet på sushi her nede, og akkurat som meg, så hadde heller ikke Espen spist sushi før han kom til Argentina. Selv om det krever litt til å få teknikken inn med spisepinnene, så syns jeg han klarte seg ganske så bra;) Og jeg så tegn til addiction, og godt er det, da jeg er helt hooked selv!

                                                                 YUMMY <3


Sara, Alex, Espen og jeg planlagt å dra på sightseeing på en torsdag. Det var den dagen som passet oss alle best. Vi hadde kommet oss så langt som til Plaza de Mayo, når vi innså at all trafikken i sentrum var stoppet. Grunnet Néstor Kirchner sin død. Den endte opp med at vi ruslet litt rundt og så på tilstandenJe.

Espen og jeg tok igjen sigthseeingen en dag i uken etter. Det var helt genialt å få se mer av Buenos Aires på denne måten. Det var helt genialt. Vi satt på taket og tygget candy imens vi fikk med oss byens historie og mye av Buenos Aires.

El congreso.
Majestetisk bygg, ikke sant?

Boca Juniors (hvis jeg ikke tar helt feil!)
Svenskefarger! Wanna know why?
Fordi den første båten som la til kai i Boca var svensk!

Vi hoppet av bussen i microsenteret og gikk i Florida det det ble mørkt ute. Så tok vi subten hjem og tok en kald en. Eller 10. Sara, Alex, Helena, Espen og jeg dro ut til Plaza Serrano og noen av oss rundet av kvelden med en blackout. Alt i alt, en bra dag!

TIGRE

Jeg hadde hørt så mye om Tigre, et sted som ligger 45 min med tog vekk fra byen. Med tanke på at jeg ikke hadde opplevd noe i nærheten av landlig siden september, (da vi var i Uruguay), så hadde jeg lyst til å ta med meg boo dit. Toget gikk fra Retiro og turen frem til Tigre gikk knirkefritt. Toget var mer som en bane, og som vanlig er det en drøss av mennesker som har lyst til å selge deg alskens drit. Men, vi fikk også med oss litt banemusikk; som jeg skal prøve å få lagt ut!

Elven i Tigre.

Været var overskyet og vi er glad i tok med oss en ekstra genser. Tigre var kanskje litt anerledes enn hva jeg hadde sett for meg; jeg trodde det skulle være ganske mye mer landlig... type, en grusvei, en hestekjerre og en låve.. ja, jeg vet ikke helt hvorfor det skulle gått tog til et sånt sted, eller hvorfor noen skulle ønske å dra dit.. men sånn var det i alle fall i mitt hodet. Sånn var det altså ikke:-) Det var en koselig elv, masse sjarmerende restauanter og småhus.  

Det var veldig mange bygninger med fantastisk struktur der, blandt annet veldig engelskinspirert. Vi dro også på museum, Naval mueseumet. I bunn og grunn om skip og krig på havet. Høres kanskje ikke så interessant ut, men de hadde noe om Titanic der! Det gjorde liksom min museums opplevelse!

Vi brukte mer eller mindre en hel dag der og er glade for at vi dro.

Zoologíco

Jeg hadde lyst t Denne dagen var var holdt av til å utforske el zoologíco som ligger plassert midt i byen. Det var wierd, fordi da vi først var i parken kunne vi hverken høre bilene som suser på de store veiene rett utenfor gjerdet, og vi kunne heller ikke se noen bygninger som minnet oss på at vi befant oss i byen. Vi betalte 44 pesos for begge to, det er omtrent 65 norske kroner. Vi var heldige med været denne dagen også, som hver dag ;P





En kjapp liste!

En kjapp liste over alt jeg skal stappe i meg når jeg kommer til Norge<3

Mat jeg har savnet, savnet, SAVNET!

- Melkesjokolade

- Lakris

- Tine melk

- Knekkebrød

- God morgen yoghurt

- Brunos

- Tyrkisk pepper

- Makrell- i fuckings- tomat

- Imsdal

- GENERELT springvann!

-VAFLER!!

Fy søren, dere aner ikke hvor heldige dere er ;)

William Ernest Henley

It matter now how strait the Gate

  or how charged with punishment the scROll;

I aM the master of my fate

   I am the captain of my soul

Oktober/November

Hei alle sammen!

OMG, jeg grøsser helt på ryggen av å tenke på den klikke oppdateringen jeg nå skal skrive.

 Det er helt vilt at det har gått så lang tiden sist jeg selv har vært her inne, og det er mye som har skjedd siden sist, skal jeg si dere. Jeg har funnet ut at jeg skal dele oppdateringen i 2 deler; den første om hva som har skjedd i denne byen, og hvordan det var å få besøk av Espen her.

Okei, vel, da har jeg tatt noen styrkedråper med kaffe og er klar for å sette i gang.

Skal vi se, siden sist har jeg hatt 2 parciales (en type eksamen, og begge har vært hjemmeeksamen). Den ene eksamen hadde jeg imens Katrine var på besøk her, og den skulle leveres dagen etter at hun dro. Jeg er veldig lei meg for at jeg var på mitt mest intense stressnivå imens Katrine var her, men jeg blir fryktelig styrt av eksamene mine. De tar helt over. Det er litt sånn, "hvis jeg smiler nå, så er det bare for å skjule at jeg hyler på innsiden". Neida, det var ikke fult så ekstremt. Den ble nå i alle fall levert inn tirsdag 29 sept.

Det var til psicología y comunicación faget mitt. Jeg trodde med hånden på hjertet at det skulle gå straka vegen ned, men det gikk overraskende bra! Jeg fikk SYV! Som i av 10. Det var en veldig deilig følelse, og gjør jeg det like bra på neste så vil det si at jeg er ferdig med dette faget 7 des.

Så var plutselig tomaen over, etter 45 dager med studenstreik. UBA får tildelt 20 000 000 pesos i renovering, noe som trengs hvis du spør meg, og som du kanskje forstår hvis du har sett bilder på bloggen min. Ja, man kan tenke at det er mye penger, men UBA ba egenlig om 4 ganger så mye.. 

Bedre enn ingenting? Å ja, helt klart. Jeg håper mine medstudenter vil få det mye bedre på universitetet etterhvert. Det fortjener de virkelig.

Nestor Kirshner døde. Vi var på Plaza de Mayo dagen etter, og fikk virkelig se hvordan menneskehordene tok sorgen på nært hold. Mange mennesker var veldig støttende og hadde skrevet bannere som viste respekt for La Presidenta, Christina Kirshner. De som kjenner meg vet at jeg ikke er så fryktelig engasjert i politikk, men det skal sies at denne dagen gjorde en inntrykk på meg.

 Nestor Kirshner skal jo ha klart å snudd litt på økonomien i dette landet, og vil nok bli savnet av folket. I alle fall de fleste av dem. Rundt om kring i byen kan man se det står på diverse hus "Los Kirshners al carcel". Det vil med andre ord si at det ikk er alle som syns det var trist. Sara fortalte meg at noen hun kjenner hadde begynt å le når de hørte om dødsfallet. Hæ? Kan man virkelig begynne å le av noe sånt? Nei, jeg er ikke argentiner og har absolutt ikke full innsikt i hva Kirshner egentlig utrettet, men jeg syns det er feil å le av et dødsfall, når personen med gode innsikter prøvde å snu situasjonen i landet opp ned.

 Og selvom man kanskje ikke forgudet alt han stod for, så kan man i det minste tenke på de han forlot. Han var en ektemann og en far. Et menneske. Ler man av at noen dør, så ler man av at noen mister en person som betyr mye for noen. Og akkurat der syns jeg man kan finne et skille.

 Okei, nok med å være streng her.

Dette er et bilde fra Plaza de Mayo.

Gamle og unge, små og store deltok på denne varme dagen.

Også må jeg fortelle dere litt om Annie, vår nye roomie. Det er slik at vi har hatt en utskiftning i husstanden siden sist. SVISJ Alex ut, SVISJ  Annie inn! Denne chicaen er fra El Salvador, så dere får krysse fingrene med meg og satse på at spansken nå vil skyrocke de siste 6 ukene her nede! Nå tenker jeg du blir glad Helle! Denne dama er hyggelig og morsom, og det har skapt nye bølger i huset. Hun er student og går Fashion Design  på UADE. Hun dro med seg et fjell, nei nei, ET TONN med stæsj. Fikk helt bakoversveis. Skal sies at hun har vært her i tre år, og som alle vet, ting og tang blir addet i eindelsamlingen. Blitt kjent med noen nye mennesker gjennom henne. For eksempel satt det to karer i stua her som egentlig ingen kjente, og som egentlig ingen ville ha her en kveld.. hmm.. Joda, skal sies at jeg ikke helt vet hva jeg skal forvente for fremtiden.

The roomie.

Så, da har jeg vel egentlig klart å snakke litt generelt her tror jeg. Skal bare si litt om været her. Jeg tror mer enn noen gang på at man må kle seg etter klima.

Det være seg bikkjekaldt eller glovarmt.

Nei, jeg lover at dette ikker er for å rubbe inn hvordan temperaturen er her nede.

Dere skal vite at jeg skulle hatt litt høst, som jeg har sagt før. Nok om det.

Da jeg kom hit hadde jeg med meg 14 kg klær.................

...............

Så jeg har måttet tilpasse meg litt da, skjønner dere været da. For å si det mildt. (Tog du ann?)  Fóra vinterstøvler og Hawaianas på under 3 mnd. Tenk dere det. Søndag var det nesten helt uutholdelig her. Vi satt på terassen til Vivi og skulle lese litt, imens vi skulle tæne litt. Asså, jeg tror jeg klarte 1 1/2 time i solen. Høres ut som et luksus problem, og ja, jeg kommer til å angre på å klage når jeg kommer hjem til Norge, men akkurat der og da var det helt j... varmt. Luftfuktigheten gjør det dessuten vanskelig å puste ordentlig her. Buhu, stakkars meg som er i Buenos Aires ;D  Senest på mandag så regnet det som bare det! Og vi har glasstak, så det hørtes kan du si. Og det var kaldt! Skikkelig høst.

Deler litt bilder med dere :-)

Tenkte bare å legge ved noen tilfeldige bilder..

De er ganske flinke til å male bygninger her. Det huset her holdt de på med ganske lenge. Det ligger her i Gurruchaga, gaten jeg bor i. Legg merke til de små, søte "pålene" (?) på bakken :-)

Dette er grafitti jeg må si jeg er litt betatt av. Også en butikk som ligger rett borti høgget her.

Ikke veldig latinamerikansk.. hehe, pero me hace feliz! Men Starbucks gjør meg glad!

 (Skal ikke så mye mer til en en rykende hot Chai Latte!). 

Fakultetet er jo tatt, så her tok jeg et bilde fra en offentlig klasse,"clase publica". Vi var ute fordi klasserommene var stengt. Det ble shitkaldt på slutten der. Klassen var fra 19:00 - 21:00.

Parcial-stress..

GRØNT! VARMT! VÅR!!

Eh... ja... heeh. Love it!