miércoles, 25 de agosto de 2010

Det var en gang: Time to say goodbye.. :'(

Dette er virkelig uken for å si ha det til en bunch med herlige mennesker.
For det første, vår alles kjære Constanze Shall, som er en energibombe av en blomst.



Denne dama er bare helt fantatsisk. Hun var den alle første personen jeg noengang så her i Buenos Aires, som ikke var herifra. Hun er fra Tyskland og snakker vanvittig morsom tysk og spansk. Hun åpnet døren i leiligheten for meg, da jeg var guffen og trøtt etter en lang reise.
Jeg ble glad i henne i det øyeblikket jeg så henne.
(Hun minner meg om deg, Martine).
Nå skal hun reise videre i det store kontinent sammen med Mariano.
Jeg ønsker de begge en fantatsisk opplevelse videre, og håper de passer på seg selv samtidig som jeg håper de får oppleve mange nye uforglemmelige eventyr.
- Te voy a extrañar!


 For det andre måtte vi si ha det til Matt, en kar fra England som Sara og Alex ble kjent med gjennom Vamos skolen. Han hadde vært ute og reist en del i andre land så vidt jeg kunne forstå, og crashet hos oss i noen dager. Han dro tidlig i dag morges for å ta flyet hjem til England.

For det tredje skal Jio, en mexikansk kokk på Eco Pampa ta turen til Spania på mandag.
Det blir også litt rart, fordi han har vært i leiligheten her et par ganger og laget litt mat til oss her. Han er også ganske så godt kjent i byen her, og intriduserte oss for Bruja, et utested som ligger rett rundt svingen fra leiligheten vår.

Heldigvi fikk vi hatt ei litta avskjedsmiddag for Constanze og Matt i går, og vi var en fin liten internasjonal gjeng på 10 mennesker:)
Trist å si farvel, det er ikke min sterkeste side, men på en annen måte for man kjent litt på hva nye mennesker har å si for en.

martes, 17 de agosto de 2010

Det var en gang: El fin de semana (eller HELG, på norsk)

Sara og jeg foran Casa Rosada på Plaza de Mayo på mandag.
Står på historisk grunn her altså, for de som ikke skulle vite det ;)
Nydelig plass!

Det hat vært langhelg her i Argentina, på grunn av General San Martín  - me likey! Tenkte jeg skulle poste ei litta update fra forrige uke her etterhvert. Blir en anelse later, siden jeg må stikke på skolen og show off my 30 bøyde verb. Prekæst!


Fredag: Jeg og Maria Christina skulle ha forelesning i Cultura para la paz y Derechos Humanos fra 15:00 til 19:00 på Ciencias Sociales. Jeg er selvølgelig litt småstresset når jeg skal finne frem til et fakultet i en så stor by som Buenos Aires, så jeg endte selvølgelig opp på feil fakultet!
Etter en 20 min taxitur ble jeg sluppet av på Ciencias Medicinas, som jeg trodde jeg skulle være på, men den gang ei. Og ikke nok med at jeg var i feil bygging, så hadde denne byggningen FIRE innganger, og jeg prøvde samtlige. Buste inn på en disekeringssal og greier. Jeg vet - good job!
Rundet hjørnet på denne byggningen for n'te gang da jeg bumpet borti MC som også var sent ute.
Vi satte oss på en kafé og jeg drakk den madeste kaffen i verden!



 Den var helt SICK--->






Er verdt å nevne her at min Profesor har vunnet Nobel Fredsprisen, like back in the 1980s. Han vant pris for sin kamp for menneskerettigheter. Han heter så mye som Adolfo Perés Esquivel, - check him out.

Jepp! Den type gammel mann som man vil gi en god klem til :D

 Etter timen tok jeg subten hjem til Palermo hvor det ble mekking av ris og kylling og film. Eller L Word, jeg husker ikke helt. Men var i alle fall helt skjønt å sette beina høyt og nyte et glass rødvnin, eller fem.
Jeg var fornøyd med den første uken på skolen, selv om det er ganske mange forandringer man skal bli vant til. Faktisk så skal man ikke klage på skolesystemet i Norge vet jeg.
Heller ikke forholdene på skolen. Skulle ønske jeg hadde tatt noen flere bilder av fakultetene, så dere kunne sett ordentlig hva jeg mener. Men det er type sånn: ta med din egen dassrull på skolen og ikke bli sjokkert hvis du finner båsdøren stående oppå doen.. Dessuten har det vært pisskaldt og det lekker fra taket i noen klasserom. Pultene er bittesmå med et lite sidebord, og alle gangene og klasserommene er fulle av politiske bandere og gudenevethva. Og de røyker i gangene som noen gærninger. Neste bilde er tatt fra innsiden av jentetoalettet, bare for å vise et eksempel..

Innsiden av jentetoalettet.

jueves, 12 de agosto de 2010

Det var en gang: Et dikt til varmtvannet

Hot water, hot water
Oh my dear friend!
Having you back
makes me feel like a human again.

Hot water, hot water
don't leave me now
Embrace me in the shower
and let your warmth flow

Hot water, hot water
I love you so much
I could stay forever
forever in your touch

miércoles, 11 de agosto de 2010

Det va en gang: Streetwork


Det er fantastisk hvor mye gatekunst man kan få med seg på vei til kafeér, skoler og restauranter.
Selv på vei til butikken for å hanlde leche kan man bli fascinert av plakater, malte hus og grafitti. Denne her var noe jeg kom over på vei hjem fra skolen i dag, så jeg tenkte jeg skulle poste den.

lunes, 9 de agosto de 2010

Det var en gang: En mandag i 2. uke

Hei alle sammen!
Lyst til å fortelle dere litt om min første mandag i Buenos Aires.
Det var dette som skulle bli første skoledag, men ingen av oss kom oss så langt som til et klasserom. Forhåpentligvis gikk vi (Sara, Alex, Vivi og jeg) ikke glipp av noe viktig på skolen.
 Man må uansett ha clase teórica før man kan ha clase practica, - som vi skulle ha idag.
Så man hadde en ganske avslappet holdning til oppmøte førsteskoledag.
Tror det blir veldig spennende, samtidig som jeg føler at det å starte på ny skole med nye folk aldri er noe man kan bli ordentlig dreven på - uansett hvor mange
Så, dagen startet kl 09 og jeg skulle møte Vivi på hjørnet av Cabrera og Dorego for en liten morgenkaffe kl 10:30. Slet en god del med å finne frem dit, og krysset både toglinjer og motorveier. På veien gikk jeg forbi en gatehund med fryktelig triste øyne. Den stod og balanserte seg inntil veggen og løftet opp det ene bakbeinet i en grotesk vinkel. Kall meg gjerne hva du vil, men jeg får isninger i hjertet når jeg ser dyr som ikke blir elsket av noen.

Jeg fant endelig frem til hjørnet og der satt Vivi ute og solte seg litt. Ble cafè con leche på meg.
Etter dette skulle vi på bokhandeljakt, - samtidig som vi skulle tusle mot skolen for å lokalisere den.

Det var faktisk deilig temperatur idag, og vi var kanskje de eneste som ikke gikk i tykk (ikke det at jeg har tykk uansett) vinterjakke, noe som skapte ekstra mye oppmerksomhet. Kaldt for dem er varmt for vanlige folk i Norge;) Men det var kjempe nydelig å kjenne solen litt, særlig etter at jeg har frøset mye de siste dagene her.
Tok den riktignok ikke heeelt ut med å gå i singlet, utfordrer ikke forskjølelsen.
Som by the way er det siste jeg trenger.
Etter å ha nyst de siste 5 mnd, og være tett som en potte i ører, panne og hals de siste dager, er jeg lei som f###!
Føler meg litt inferma:/
Skulle gjerne visst hva jeg reagerer på, men i mellomtiden får jeg poppe noen av de reseptfrie pillene man får på hvert farmacia i hver blokk.

Vi fant til slutt frem til skolen, som btw minnet om en blanding av blitz huset og litt u-land standard.
OBS: MÅ huske å ha dorull i vesken når jeg er på skolen.

Etter dette dro vi hjem og ventet spent på en plumber som var sen.
Hakke hatt varmtvann i huset på fem dager! Og kommunikasjonen mellom La Dueña og El Dueño er fryktelig treg, så her trår Sara til som en helt og fungerende mellommann.

Ble til at Alex ble igjen å vente på ham, imens Sara, Vivi og jeg dro til Alto Palermo for å græbbe noe å spise, og for å ta oss ei litta rønda i shoppingsenteret. Jeg fikk betalt 2720 pesos for åtte uker med spansktimer 4 timer i uken på språksolen til Alex og Sara, og begynner allerede i morgen. Så får vi nå se;)
Første time starter 11:00 i morgen og jeg lurer på hvordan det blir.
Vel hjemme nå, og null komma niks med varmtvann.
 Fan-fucking-tastic.

Vel, det var det for nå mine venner.
Håper dere har det fint. Tenker på alle jeg er glad i imens jeg befinner meg her borte.
Ta vare på dere selv.

Abrazitos

domingo, 8 de agosto de 2010

Det var en gang: Reisen

Okei.
Da har jeg endelig fått somlet meg til å kicke i gang ei litta blogg. Good work. Er tross alt søndag og har ikke så mye annet på agendaen i dag, så det er ingen unnskyldning å ikke-ikke lage blogg.
Tenkte først og fremst jeg skulle legge ut selve reise pplevelsen som startet på lambertseter omtrent kl 05:00. Dagen var 2 august og flyet skulle gå fra Gardemoen kl 09:00. Nå har det seg slik at Helle er en veldig varmhjertet person, og hun kjørte Espen og meg til Oslo S kl 06:00, hvor ferden gikk videre med flytoget. Vi hadde da en time til litt frokost og trist avskjed. Detaljer skjer ikke, men la meg bare si det slik; den svei. Flyet mitt landet i Barcelona omkring 12:30. Diger flyplass, så jeg tenkte at bekymringene for å slå ihjel 7 1/2 time her var unødvendige.

Vel..

Det viste seg at Aerolineas Argentinas hadd tatt seg fri for dagen, og vi snakker 0 informasjon fra egentlig noen som helst. Good stuff. Jeg ble fortalt at flyet ikke ville gå 20:00, men 03:00. Så da hadde jeg god tid, kan du si. Litt småfrustrert og ganske så alene følte jeg meg da. To kofferter og mobil som begynte å bli tom for batteri. Ingen internett tilgang, rumlende mage og selv telefonkioskene hadde bestemt seg for å være bitches. Hva kan du gjøre? Kjøpe seg litt cashewnøtter da vettø.

Gikk tilbake til Aerolineas Argentinas disk bare for å se etter en gang til. Da kom det en hyggelig mann i dress bort til meg og begynte å snakke til meg på spansk i en sykt tempo. På vegne av Aerolineas Argentina beklaget han forsinkelesen og bla bla bla, men han gav meg nå en lapp til et hotell jeg kunne chille ut på i mellomtiden. Da jeg kom meg ut av flyplassen var det nydelig temperatur som slo imot meg, og jeg skulle gjerne likt å hatt en park å sole meg i. En minibuss kjørte et knippe mennesker til flyplasshotellet, som var i overkant nice enn det jeg hadde sett for meg. Ble henvist til rom 275 som var et nydelig syn for såre øyne. King size bed, aircondition, wi-fi, bra utsikt, stor dusj. Middagsbuffé innkludert.

Tilbake på flyplassen 22:30, deilig uthvilt. Ble gigantisk kø. Litt ekstra stressa ble jeg over alle de argentinske jentene som så casual georgous ut. Fine brune, langt mørkt hår og vakre trekk. Jaja, tenkte jeg som hadde tatt på meg slækkebuksa. Har alltid foretrukket komfort over skjønnhet;) Flyet gikk da selvsagt ikke på tiden, men nærmere 05:00. Døgning er fett. Havnet heldigvis ved siden av en søt dame, og ikke en feit mann (det hadde passet meg fint dårlig). Hun trakk ned vinduglugga med en gang og la seg med teppe over hodet for å sove. Tror kanskje jeg sov en time før de kom rundt med et frokostbrett. Smakte sannelig godt, siden jeg ikke hadde spist siden 20:00. Sovnet litt igjen. Våknet 06:00 argentinsk tid. Blir 11:00 norsk tid, det. Og da var det 6 timer igjen. Damen ved siden av meg lå i akkurat samme stilling med teppe over hodet. Lurte et øyeblikk på om hun hadde dødd av O2 mangel. Ikke mange andre var våkne, men jeg var da våken en times tid, før jeg bestemte meg for å prøve å sove litt til. Da åpnet selvfølgelig damen vinduglugga og sterkt morgenlys lyste inn på oss.
Merkelig nok sov jeg nok en times tid til. Så ble det servert varmmat, og en film på fellestv'en ble slått på.
It's complicated var ikke SÅ morsom Katrine;) Men helt greit.

De siste 2 timene var assen helt nummen og knærne verket uansett hva. Så følelsen av å steppe ut av flyet var helt ubekskrivelig. Luften i Argentina var kjempe kald, og jeg tror nok jeg var en smule opptimistisk når jeg kun tok med meg sommerjakken min. En mann kjørte meg til Calle Gurruchaga, midt i Buenos Aires.Vel fremme åpnet Constanze døren for meg og ønsket meg velkommen med en god klem. Hun lagde te til meg som raskt varmet opp min kalde skrott. Jeg likte henne umiddelbart. Og elsket leiligheten! Bilder kommer.
Vel fremme er jeg nå i alle fall, og så langt er ting meget fint. Skriver mer om uken om litt.
Besitos