Det var en gang: Reisen

Okei.
Da har jeg endelig fått somlet meg til å kicke i gang ei litta blogg. Good work. Er tross alt søndag og har ikke så mye annet på agendaen i dag, så det er ingen unnskyldning å ikke-ikke lage blogg.
Tenkte først og fremst jeg skulle legge ut selve reise pplevelsen som startet på lambertseter omtrent kl 05:00. Dagen var 2 august og flyet skulle gå fra Gardemoen kl 09:00. Nå har det seg slik at Helle er en veldig varmhjertet person, og hun kjørte Espen og meg til Oslo S kl 06:00, hvor ferden gikk videre med flytoget. Vi hadde da en time til litt frokost og trist avskjed. Detaljer skjer ikke, men la meg bare si det slik; den svei. Flyet mitt landet i Barcelona omkring 12:30. Diger flyplass, så jeg tenkte at bekymringene for å slå ihjel 7 1/2 time her var unødvendige.

Vel..

Det viste seg at Aerolineas Argentinas hadd tatt seg fri for dagen, og vi snakker 0 informasjon fra egentlig noen som helst. Good stuff. Jeg ble fortalt at flyet ikke ville gå 20:00, men 03:00. Så da hadde jeg god tid, kan du si. Litt småfrustrert og ganske så alene følte jeg meg da. To kofferter og mobil som begynte å bli tom for batteri. Ingen internett tilgang, rumlende mage og selv telefonkioskene hadde bestemt seg for å være bitches. Hva kan du gjøre? Kjøpe seg litt cashewnøtter da vettø.

Gikk tilbake til Aerolineas Argentinas disk bare for å se etter en gang til. Da kom det en hyggelig mann i dress bort til meg og begynte å snakke til meg på spansk i en sykt tempo. På vegne av Aerolineas Argentina beklaget han forsinkelesen og bla bla bla, men han gav meg nå en lapp til et hotell jeg kunne chille ut på i mellomtiden. Da jeg kom meg ut av flyplassen var det nydelig temperatur som slo imot meg, og jeg skulle gjerne likt å hatt en park å sole meg i. En minibuss kjørte et knippe mennesker til flyplasshotellet, som var i overkant nice enn det jeg hadde sett for meg. Ble henvist til rom 275 som var et nydelig syn for såre øyne. King size bed, aircondition, wi-fi, bra utsikt, stor dusj. Middagsbuffé innkludert.

Tilbake på flyplassen 22:30, deilig uthvilt. Ble gigantisk kø. Litt ekstra stressa ble jeg over alle de argentinske jentene som så casual georgous ut. Fine brune, langt mørkt hår og vakre trekk. Jaja, tenkte jeg som hadde tatt på meg slækkebuksa. Har alltid foretrukket komfort over skjønnhet;) Flyet gikk da selvsagt ikke på tiden, men nærmere 05:00. Døgning er fett. Havnet heldigvis ved siden av en søt dame, og ikke en feit mann (det hadde passet meg fint dårlig). Hun trakk ned vinduglugga med en gang og la seg med teppe over hodet for å sove. Tror kanskje jeg sov en time før de kom rundt med et frokostbrett. Smakte sannelig godt, siden jeg ikke hadde spist siden 20:00. Sovnet litt igjen. Våknet 06:00 argentinsk tid. Blir 11:00 norsk tid, det. Og da var det 6 timer igjen. Damen ved siden av meg lå i akkurat samme stilling med teppe over hodet. Lurte et øyeblikk på om hun hadde dødd av O2 mangel. Ikke mange andre var våkne, men jeg var da våken en times tid, før jeg bestemte meg for å prøve å sove litt til. Da åpnet selvfølgelig damen vinduglugga og sterkt morgenlys lyste inn på oss.
Merkelig nok sov jeg nok en times tid til. Så ble det servert varmmat, og en film på fellestv'en ble slått på.
It's complicated var ikke SÅ morsom Katrine;) Men helt greit.

De siste 2 timene var assen helt nummen og knærne verket uansett hva. Så følelsen av å steppe ut av flyet var helt ubekskrivelig. Luften i Argentina var kjempe kald, og jeg tror nok jeg var en smule opptimistisk når jeg kun tok med meg sommerjakken min. En mann kjørte meg til Calle Gurruchaga, midt i Buenos Aires.Vel fremme åpnet Constanze døren for meg og ønsket meg velkommen med en god klem. Hun lagde te til meg som raskt varmet opp min kalde skrott. Jeg likte henne umiddelbart. Og elsket leiligheten! Bilder kommer.
Vel fremme er jeg nå i alle fall, og så langt er ting meget fint. Skriver mer om uken om litt.
Besitos