Lying in the dark

the feelings are taking over

How small and insignificant am I?

I can feel the fear

It's trembeling

Scared to breath

because somebody may listen

And although I try

I can't seem to stop

my human emotion

Do not know

how it gets to me

the way that it do

After all,

the only thing that can really hurt me

is you

Watching dawn breaking

I suddenly feel more like me

I'm a part of this

And for now,

I'll always be



You gotta go there to come back

Aiaiai, nå nærmer hjemkomsten seg med stormskritt. 

Snart er det kun en langhelg som skiller meg fra å sette meg på et fly over Atlanteren. Som jeg gleder meg. Som jeg har gleder meg så lenge! Jeg kan ikke skjønne at det plutselig har gått så fort. Selv om det overhodet ikke har gått fort i det hele tatt. Believe me, det har vært et par ganske seie dager her nede. Men sånn kan det vel være uansett hvor på kloden man befinner seg.

 Prøver meg ikke på et refelksjonsnotat eller noe sånt, kun noen tanker i siste moment, som man kan kalle det. Jeg har egentlig hatt ganske skolefri siden 30. november. Jeg leverte da inn mitt siste hjemmearbeid og da også siste eksamen. Jeg var totalt knust. Jeg sverger, jeg hadde ikke noe lyspunkt i den eksamensperioden jeg var gjennom.

Og ja, du kan kanskje si at "sånn er det alltid når man har eksamen", men da svarer jeg med "det har aldri vært så sykt hardt før, og med mindre du har x antall sider du skal levere og alt pensumet ditt er på spansk på universitetsnivå.. så har du ikke peiling på hvordan det var". Og det er gyldig for evig.

Vel vel, nok om det. Har som sagt hatt fri i to uker nå, og jeg har rukket å kjede meg. Rart! Etter en intensperiode med arbeid befant jeg meg plutselig uten noen ting å gjøre. Deilig kan du si? Ja, digg i 3 dager. Men så begyner jeg å kjede meg. Er mye å se i Baires, men alle har jo nesten dratt, så ingen å gjøre ting med. ÆSJ, nå høres jeg skikkelig klagete ut.

Alt jeg har å si er at "kjedsomhet" er relativt, ok? 

Føler i alle fall på hvert bein i kroppen at jeg gleder meg til å komme hjem<3 Det blir magisk. Rett og slett magisk. Og jeg skal sette pris på hvert sekund jeg har hjemme. I alle fall prøve på det.

Kommer sikkert til å bli dausjuk. Snakker muligens 50 grader forskjell. Sikkert mørkedeprimert og. Men jeg skal gladelig bytte det imot julestemning, familie og det å være hjemme<3

 No doubt about it. 

Del II.

Da er det på tide å komme med blogg om Espen-besøket. Og ja, jeg er fullstendig klar over at det begynner å bli en måned siden, men jeg har vært heeelt drunknet i skolearbeid og har ikke hatt energi til å skrive om dette før nå. Begynner med å si at det var et veldig etterlengtet besøk. Originalt sett skulle han ha kommet lørdag den 23 oktober, men grunnet en sykt sjelden og sykt kjip forsinkelse på 15 min, så gikk flyet til Buenos Aires fra Frankfurt uten han. Altså, vi snakker her minimale marginer, for flyet fra Bergen var litt forsinket, og flyet til Buenos Aires gikk for en gangs skyld på tiden.
Hva er sjansen for det? Så det endte altså med han måtte vente på et fly som skulle gå neste kveld! Heldigvis var nå det flyet i rute og han landet på Argentinsk jord kl 10:00 mandag 25 oktober.
Det var en surrealistisk følelse å plutselig ha han her, etter så lang tid fra hverandre. Med de 2 dagene som ble tatt fra oss, måtte vi gjøre det beste ut av de 12 dagene vi hadde sammen.

Mandag: Etter å ha plassert bagasjen i leiligheten, var det på tide å få noe i magen. Så vi ruslet til plaza Costa Rica og satte oss på taket på Limbo. Det var deilig vær, og det var plutselig helt naturlig å ha han her. Som om han hadde vært her hele tiden. På kvelden gikk vi  og spiste på Itamae i nærheten av Plaza Serrano. Restauranten der heter Itamae og sushien der er insane, og vi koste oss med en svær tabla de Love og en flaske med en hvitt i. Jeg har blitt helt hektet på sushi her nede, og akkurat som meg, så hadde heller ikke Espen spist sushi før han kom til Argentina. Selv om det krever litt til å få teknikken inn med spisepinnene, så syns jeg han klarte seg ganske så bra;) Og jeg så tegn til addiction, og godt er det, da jeg er helt hooked selv!

                                                                 YUMMY <3


Sara, Alex, Espen og jeg planlagt å dra på sightseeing på en torsdag. Det var den dagen som passet oss alle best. Vi hadde kommet oss så langt som til Plaza de Mayo, når vi innså at all trafikken i sentrum var stoppet. Grunnet Néstor Kirchner sin død. Den endte opp med at vi ruslet litt rundt og så på tilstandenJe.

Espen og jeg tok igjen sigthseeingen en dag i uken etter. Det var helt genialt å få se mer av Buenos Aires på denne måten. Det var helt genialt. Vi satt på taket og tygget candy imens vi fikk med oss byens historie og mye av Buenos Aires.

El congreso.
Majestetisk bygg, ikke sant?

Boca Juniors (hvis jeg ikke tar helt feil!)
Svenskefarger! Wanna know why?
Fordi den første båten som la til kai i Boca var svensk!

Vi hoppet av bussen i microsenteret og gikk i Florida det det ble mørkt ute. Så tok vi subten hjem og tok en kald en. Eller 10. Sara, Alex, Helena, Espen og jeg dro ut til Plaza Serrano og noen av oss rundet av kvelden med en blackout. Alt i alt, en bra dag!

TIGRE

Jeg hadde hørt så mye om Tigre, et sted som ligger 45 min med tog vekk fra byen. Med tanke på at jeg ikke hadde opplevd noe i nærheten av landlig siden september, (da vi var i Uruguay), så hadde jeg lyst til å ta med meg boo dit. Toget gikk fra Retiro og turen frem til Tigre gikk knirkefritt. Toget var mer som en bane, og som vanlig er det en drøss av mennesker som har lyst til å selge deg alskens drit. Men, vi fikk også med oss litt banemusikk; som jeg skal prøve å få lagt ut!

Elven i Tigre.

Været var overskyet og vi er glad i tok med oss en ekstra genser. Tigre var kanskje litt anerledes enn hva jeg hadde sett for meg; jeg trodde det skulle være ganske mye mer landlig... type, en grusvei, en hestekjerre og en låve.. ja, jeg vet ikke helt hvorfor det skulle gått tog til et sånt sted, eller hvorfor noen skulle ønske å dra dit.. men sånn var det i alle fall i mitt hodet. Sånn var det altså ikke:-) Det var en koselig elv, masse sjarmerende restauanter og småhus.  

Det var veldig mange bygninger med fantastisk struktur der, blandt annet veldig engelskinspirert. Vi dro også på museum, Naval mueseumet. I bunn og grunn om skip og krig på havet. Høres kanskje ikke så interessant ut, men de hadde noe om Titanic der! Det gjorde liksom min museums opplevelse!

Vi brukte mer eller mindre en hel dag der og er glade for at vi dro.

Zoologíco

Jeg hadde lyst t Denne dagen var var holdt av til å utforske el zoologíco som ligger plassert midt i byen. Det var wierd, fordi da vi først var i parken kunne vi hverken høre bilene som suser på de store veiene rett utenfor gjerdet, og vi kunne heller ikke se noen bygninger som minnet oss på at vi befant oss i byen. Vi betalte 44 pesos for begge to, det er omtrent 65 norske kroner. Vi var heldige med været denne dagen også, som hver dag ;P





En kjapp liste!

En kjapp liste over alt jeg skal stappe i meg når jeg kommer til Norge<3

Mat jeg har savnet, savnet, SAVNET!

- Melkesjokolade

- Lakris

- Tine melk

- Knekkebrød

- God morgen yoghurt

- Brunos

- Tyrkisk pepper

- Makrell- i fuckings- tomat

- Imsdal

- GENERELT springvann!

-VAFLER!!

Fy søren, dere aner ikke hvor heldige dere er ;)

William Ernest Henley

It matter now how strait the Gate

  or how charged with punishment the scROll;

I aM the master of my fate

   I am the captain of my soul

Oktober/November

Hei alle sammen!

OMG, jeg grøsser helt på ryggen av å tenke på den klikke oppdateringen jeg nå skal skrive.

 Det er helt vilt at det har gått så lang tiden sist jeg selv har vært her inne, og det er mye som har skjedd siden sist, skal jeg si dere. Jeg har funnet ut at jeg skal dele oppdateringen i 2 deler; den første om hva som har skjedd i denne byen, og hvordan det var å få besøk av Espen her.

Okei, vel, da har jeg tatt noen styrkedråper med kaffe og er klar for å sette i gang.

Skal vi se, siden sist har jeg hatt 2 parciales (en type eksamen, og begge har vært hjemmeeksamen). Den ene eksamen hadde jeg imens Katrine var på besøk her, og den skulle leveres dagen etter at hun dro. Jeg er veldig lei meg for at jeg var på mitt mest intense stressnivå imens Katrine var her, men jeg blir fryktelig styrt av eksamene mine. De tar helt over. Det er litt sånn, "hvis jeg smiler nå, så er det bare for å skjule at jeg hyler på innsiden". Neida, det var ikke fult så ekstremt. Den ble nå i alle fall levert inn tirsdag 29 sept.

Det var til psicología y comunicación faget mitt. Jeg trodde med hånden på hjertet at det skulle gå straka vegen ned, men det gikk overraskende bra! Jeg fikk SYV! Som i av 10. Det var en veldig deilig følelse, og gjør jeg det like bra på neste så vil det si at jeg er ferdig med dette faget 7 des.

Så var plutselig tomaen over, etter 45 dager med studenstreik. UBA får tildelt 20 000 000 pesos i renovering, noe som trengs hvis du spør meg, og som du kanskje forstår hvis du har sett bilder på bloggen min. Ja, man kan tenke at det er mye penger, men UBA ba egenlig om 4 ganger så mye.. 

Bedre enn ingenting? Å ja, helt klart. Jeg håper mine medstudenter vil få det mye bedre på universitetet etterhvert. Det fortjener de virkelig.

Nestor Kirshner døde. Vi var på Plaza de Mayo dagen etter, og fikk virkelig se hvordan menneskehordene tok sorgen på nært hold. Mange mennesker var veldig støttende og hadde skrevet bannere som viste respekt for La Presidenta, Christina Kirshner. De som kjenner meg vet at jeg ikke er så fryktelig engasjert i politikk, men det skal sies at denne dagen gjorde en inntrykk på meg.

 Nestor Kirshner skal jo ha klart å snudd litt på økonomien i dette landet, og vil nok bli savnet av folket. I alle fall de fleste av dem. Rundt om kring i byen kan man se det står på diverse hus "Los Kirshners al carcel". Det vil med andre ord si at det ikk er alle som syns det var trist. Sara fortalte meg at noen hun kjenner hadde begynt å le når de hørte om dødsfallet. Hæ? Kan man virkelig begynne å le av noe sånt? Nei, jeg er ikke argentiner og har absolutt ikke full innsikt i hva Kirshner egentlig utrettet, men jeg syns det er feil å le av et dødsfall, når personen med gode innsikter prøvde å snu situasjonen i landet opp ned.

 Og selvom man kanskje ikke forgudet alt han stod for, så kan man i det minste tenke på de han forlot. Han var en ektemann og en far. Et menneske. Ler man av at noen dør, så ler man av at noen mister en person som betyr mye for noen. Og akkurat der syns jeg man kan finne et skille.

 Okei, nok med å være streng her.

Dette er et bilde fra Plaza de Mayo.

Gamle og unge, små og store deltok på denne varme dagen.

Også må jeg fortelle dere litt om Annie, vår nye roomie. Det er slik at vi har hatt en utskiftning i husstanden siden sist. SVISJ Alex ut, SVISJ  Annie inn! Denne chicaen er fra El Salvador, så dere får krysse fingrene med meg og satse på at spansken nå vil skyrocke de siste 6 ukene her nede! Nå tenker jeg du blir glad Helle! Denne dama er hyggelig og morsom, og det har skapt nye bølger i huset. Hun er student og går Fashion Design  på UADE. Hun dro med seg et fjell, nei nei, ET TONN med stæsj. Fikk helt bakoversveis. Skal sies at hun har vært her i tre år, og som alle vet, ting og tang blir addet i eindelsamlingen. Blitt kjent med noen nye mennesker gjennom henne. For eksempel satt det to karer i stua her som egentlig ingen kjente, og som egentlig ingen ville ha her en kveld.. hmm.. Joda, skal sies at jeg ikke helt vet hva jeg skal forvente for fremtiden.

The roomie.

Så, da har jeg vel egentlig klart å snakke litt generelt her tror jeg. Skal bare si litt om været her. Jeg tror mer enn noen gang på at man må kle seg etter klima.

Det være seg bikkjekaldt eller glovarmt.

Nei, jeg lover at dette ikker er for å rubbe inn hvordan temperaturen er her nede.

Dere skal vite at jeg skulle hatt litt høst, som jeg har sagt før. Nok om det.

Da jeg kom hit hadde jeg med meg 14 kg klær.................

...............

Så jeg har måttet tilpasse meg litt da, skjønner dere været da. For å si det mildt. (Tog du ann?)  Fóra vinterstøvler og Hawaianas på under 3 mnd. Tenk dere det. Søndag var det nesten helt uutholdelig her. Vi satt på terassen til Vivi og skulle lese litt, imens vi skulle tæne litt. Asså, jeg tror jeg klarte 1 1/2 time i solen. Høres ut som et luksus problem, og ja, jeg kommer til å angre på å klage når jeg kommer hjem til Norge, men akkurat der og da var det helt j... varmt. Luftfuktigheten gjør det dessuten vanskelig å puste ordentlig her. Buhu, stakkars meg som er i Buenos Aires ;D  Senest på mandag så regnet det som bare det! Og vi har glasstak, så det hørtes kan du si. Og det var kaldt! Skikkelig høst.

Deler litt bilder med dere :-)

Tenkte bare å legge ved noen tilfeldige bilder..

De er ganske flinke til å male bygninger her. Det huset her holdt de på med ganske lenge. Det ligger her i Gurruchaga, gaten jeg bor i. Legg merke til de små, søte "pålene" (?) på bakken :-)

Dette er grafitti jeg må si jeg er litt betatt av. Også en butikk som ligger rett borti høgget her.

Ikke veldig latinamerikansk.. hehe, pero me hace feliz! Men Starbucks gjør meg glad!

 (Skal ikke så mye mer til en en rykende hot Chai Latte!). 

Fakultetet er jo tatt, så her tok jeg et bilde fra en offentlig klasse,"clase publica". Vi var ute fordi klasserommene var stengt. Det ble shitkaldt på slutten der. Klassen var fra 19:00 - 21:00.

Parcial-stress..

GRØNT! VARMT! VÅR!!

Eh... ja... heeh. Love it!

Det er ustabilt vær. En time er det så glovarmt at du tenker du hadde tatt av deg jakka, hadde det ikke vært for alle mannfolka som plystrer etter deg når du går i t-skjorte, den andre timer regner og blåser det. Her har regnet pisket på taket vårt både i løpet av natten og nå på formidagen. Det gjør det skikkelig høstete (er det et ord?). Høstlig. Høstlig ja. Man kan nesten, i et brøkdelssekund, bli lurt til å tro at det er høst her.
Menne.. nei. Ikke denne gangen. Skipper faktisk høsten i år jeg.
Men helt alvorlig, jeg skulle egentlig likt å ha litt høst nå jeg. Selv om det er kjempe hyggelig med alle trærne som springer ut i freshe grønne farger, så syns jeg det er fint når bladene blir røde og gule og faller på bakken og:-) Jeg setter pris på alle sesongene tror jeg, bortsettfra når man befinner seg i en 6 mnd lang vinter (ikke for å nevne vinteren i Bergen i fjor altså).
Gruer meg btw til temperatur forskjellene. 20 desember går jeg på et fly og det er sikkert mellom 30 og 40 grader her, for så å komme hjem til Norge hvor det er X - antall minus.
Får gåsehud ("piel de gallina") av å tenke litt nøye over det. Så nok med det! Poenget her er i alle fall at jeg syns høsten i Norge er veldig fin, dvs. den kan være veldig fin. Så jeg er litt celosa på alle dere der hjemme. Jeg ønsker dere en fabulous norsk høst <3

Besøk av Katrine !

Besøket, som var veldig etterlengtet, av Katrine Skagen var veldig, veldig fint. Det hele startet for min del med en taxi til EZEIZA lufthavn, hvor jeg da var så heldig å havne i en taxi med en bra taximann. Og fin var det, da man skal tilbringe ca 1 time i samme kjøretøy. Joda, han var veldig hyggelig, og morgenen var veldig fint og alt var lina opp for en fin velkomst på flyplassen. Så jeg stod og ventet ved arrival-punktet på frøken Skagen. Og du kanke bomme på henne vettu;) Det var skikkelig koselig å se en person som jeg er så fryktelig glad i, og som jeg savner igjen:) Rett og slett.
Vi tok en taxi tilbake og hadd ei litta power catch-up i baksetet. Skal sies at det jammen ikke er bare bare å være student i Århus heller! Hjemme i casaen hilste hun på Alex og Sara og begge falt veldig i smak!
Jeg husker ikke helt konkret opplegget vi hadde på dagen, men jeg skulle ialle fall ha eksamen den kvelden. Noe som betydde at Katrine ville få sjansen til å sove litt ut. Da jeg var hjemme fra eksamen igjen, rundt 21:30 hadde hun hatt en liten blund på øyet, noe som egentlig bare hadde gjort vondt verre, tror jeg. Og den ser jeg, jeg husker min første kveld her nede, da man nesten må slåss for å hold øyelokkene oppe på kvelden. Men, vi dro og spiste sushi med Vivi, Maria Christina, Emilie og Sara. Braksuskess. Smakte divine. Som alltid. Pluss det var girlsnight, så 20 % av på regningen. We like.

Sushi-lovin gals.

Torsdag og jeg hadde spansktimer, så det som skjedde var at jeg slapp Katrine løs (:p) på Alto Palermo senteret i de ca 2 timene jeg er på skolen. Det var Starbucks der, så utsiktene var ganske gode for at hun skulle klare seg. Og joda, jeg fant henne stående på et hjørnet og nyte solen med ei litta kopp i hånda. Okei, det var litt jug, var faktisk hun som fant meg da jeg lette etter henne. Men hun hadde stått på hjørnet på andre siden av gata da, bare for å få med seg litt sol. Hvert sekund teller når det er høst hjemme, tenker jeg.

Et av mange gode minner <3

Rett etter skolen dro vi ned til mikrosenteret og fikk med oss diverse kulturelle must-sees. Det var en kanon bra dag, men ble litt kjøligere utover kvelden. Vi fikk helt tilfelfdig med oss studentdemostrasjoner når vi satt på en hjørnekafé og lunsjet. Så fikk vi se det også!

Her er vi nede ved Avenida 9 de Julio. Og bak oss er Obelisco.

Så vi suset rundt i mikrosenteret og endte opp på Puente de las Mujeres ( Kvinnebroen) hvor vi bestemte oss for å ta noen siste bilder før vi kastet oss inn i en taxi og jeg presterte og miste mobilen min :/ Vel, vel, den var nå ikke så dyr til å begynne med. Vel hjemme var vi fremdeles stappmette etter kafébesøket, så vi bestemte oss for å skippe middag.

Dagen etterpå ble Katrine med meg til Ciencias Sociales, hvor det var uvisst om jeg skulle ha timer eller ikke. Skal si hun ble ganske sjokkert når vi kom forbi fakultetet og inngangen,

"Er det HER?" Jepp, det er her vettu. Jeg vet jeg har lagt ut bilder før, men jeg gjør det jaggu meg igjen!

Ute..

fortsettelsen kommer-...

Det var en gang: Eksamenstid og visumstress

Gud, jeg hadde nesten glemt hvor fantastisk artig det er å sitte med eksamenspress! Wow. Long time no see. Dette med eksamen kom som julekvelden på kjerringa. Ei litta innføring; nå som fakultetene, i følge ryktene, ikke lenger er tomada, så virker det på meg som om vi faktisk skal ha eksamen INNE. Fantatsisk. Vi skal ha argentinsk historie eksamen på onsdagen som kommer. OG jeg har i tilegg hjemmeeksamen som skal leveres inn den 28 sept. Alt dette skal bli fantatstisk å ha hengende over seg når jeg får besøk av søte Frøken Skagen om 3 dager. 3 DAGER!!
Det går fremover, men det går liksom bittelitt sent i og med at alt er på spansk her, rart med det.
Men over det seriøse; det tar tid fordi man hele tiden snubler over ord man må finne ut av, og det er ikke alltid det hjelper å bare fpr med seg konteksten, man må også få inn de viktigste nøkkelordene. Det er dette som er tidskonsumerende.
Hjemmeeksamen min i Psicológia y Comunicacíón er også litt krevende. Har lest om Descartes, som egentlig var en forvirrende tulling. Og når dette i tilegg er på español, eller, castellano, som det så fint heter her, daaa blir det desverre litt heftig. Men vi får se. Vamos a ver.

Vi skal til Uruguay i morgen!
Det blir kjekt! Vivi, Sara, Alex og jeg.
Vi må være ved kaien 07:00 og båten går 08:00. Det er hurtigbåt over så det vil ta mas o menos en time. Hvis dere tror at dette kun er for hyggens skyld, så tar dere delvis feil. Men for all del, det er jo det også.
Vi gjør det for å få stempel i passet. Å, jeg vet ikke engang om jeg orker å legge ut om hvorfor akkurat nå, men det viktigste er i alle fall dette: Vi må utvide turistvisumet a.k.a vi må dra ut av Argentina og inn igjen.
Vi har da betalt for en dagstur til Uruguay.  Har troen på at fire nordmenn med sekken på ryggen skal få en strålende tur ut av dette. De har en nydelig og populær strand i Uruguay. Faktisk er den megapopulær for Argentinerne. Det er endog ikke dit vi skal. Vi skal til Colonia. Ja.. look it up on the map!
Sara lurte på om Colonia for Argentinerne er det samme som Strømstad for Nordmennene :p
Gjenstår nu bare å se.
Håper dere har det fint alle sammen!
Ønsker dere en fin uke:-)
Abrazito

Det var en gang: Tilstander på skolen..

Tilstander # 1

Tilstander # 2

Ikke fult så mye tilstander - men alikevel, litt tilstander..

Litt tilstander # 3

Tilstander # 4

Det var en gang: Ei litta oppdatering:)

Det er skikkelig dritt vær her, folkens.
Sara, Vivi og jeg hadde egentlig tenkt oss på trening idag kl 10:00, nå er den 09:59 og det ser dårlig ut :P
Det er noe med kaldt, vått vær som bare virker helt frastøtende på meg.
Så jeg velger heller å starte dagen med en kopp og en liten oppdatering:-)
Helgen gikk smud, vi hadde en veldig hyggelig og veldig internasjonal innflyttningsfest på lørdag. Ble ikke hæla i taket for min del, så søndagen var fullstendig lagt opp til å være produktiv.
Ble ikke det, assa.
Hadde kleinspill på sofaen, som man så fint kaller det.

Begynner å bli vant til forholdene på skolen nå, det sjokkerer meg ikke lenger. Men er fremdeles like oppgitt over akustikken i aulaene på UBA. Som vår profesor i Argentinsk Historie sa i går, "det er som en fabrikk".
Forresten så var det en vegg i et klasserom som raste på Ciencias Sociales. Ciencias Sociales, for de av dere søtinger som ikke skulle vite hva er, er et fakultet som tilhører UBA.
Ryktes at det var elever i klasserommet når det raste.
Dette utløste helt sykt mange studenter som i går delte ut lapper på fakultetene, og som hadde diskusjoner i klasserommene. Faktisk så hadde vi ikke undervisning i går, da dette gikk med på å diskutere.
Studentene her virker innmari opplyste og engasjerte, og hele diskunsjonen gikk veldig over hodet på meg.
Poenget er; vi kan godt sutre over at kantinen på UiB ikke åpner før 10, men det finnes helt klart større problemer på universitetene på verdensbasis.

"Med løgn og intoleranse

kan man ikke konstruere noe godt"

Dette var en av mange lapper jeg mottok på min korte tur i korridoren i går.

Ellers; gjengen skal ut på tur så jeg får casaen for meg selv. Det blir litt trist og litt godt på samme tid. Jeg skal prøve å komme meg asjur med leseplanen og også få gjort litt trening. Og ikke minst; skal bli sykt godt å få sove uten den sykt knirkende vindeltrappen rett bak gardinen som skal være min vegg, og min privatfaktor her i leiligheten.
 Gleder meg virkelig til det. All respekt til Sara og Alex som gjør så godt de kan, men de av dere som kjenner til min lydskyhet vet at det ikke skal så veldig mye til.
De drar litt senere idag og blir borte til tirsdag morgen.

Håper dere har det godt hvor enn dere befinner dere folkens<3

Det var en gang: Time to say goodbye.. :'(

Dette er virkelig uken for å si ha det til en bunch med herlige mennesker.

For det første, vår alles kjære Constanze Shall, som er en energibombe av en blomst.

Denne dama er bare helt fantatsisk. Hun var den alle første personen jeg noengang så her i Buenos Aires, som ikke var herifra. Hun er fra Tyskland og snakker vanvittig morsom tysk og spansk. Hun åpnet døren i leiligheten for meg, da jeg var guffen og trøtt etter en lang reise.

Jeg ble glad i henne i det øyeblikket jeg så henne.

(Hun minner meg om deg, Martine).

Nå skal hun reise videre i det store kontinent sammen med Mariano.

Jeg ønsker de begge en fantatsisk opplevelse videre, og håper de passer på seg selv samtidig som jeg håper de får oppleve mange nye uforglemmelige eventyr.

- Te voy a extrañar!

 For det andre måtte vi si ha det til Matt, en kar fra England som Sara og Alex ble kjent med gjennom Vamos skolen. Han hadde vært ute og reist en del i andre land så vidt jeg kunne forstå, og crashet hos oss i noen dager. Han dro tidlig i dag morges for å ta flyet hjem til England.

For det tredje skal Jio, en mexikansk kokk på Eco Pampa ta turen til Spania på mandag.

Det blir også litt rart, fordi han har vært i leiligheten her et par ganger og laget litt mat til oss her. Han er også ganske så godt kjent i byen her, og intriduserte oss for Bruja, et utested som ligger rett rundt svingen fra leiligheten vår.

Heldigvi fikk vi hatt ei litta avskjedsmiddag for Constanze og Matt i går, og vi var en fin liten internasjonal gjeng på 10 mennesker:)

Trist å si farvel, det er ikke min sterkeste side, men på en annen måte for man kjent litt på hva nye mennesker har å si for en.

Det var en gang: El fin de semana (eller HELG, på norsk)

Sara og jeg foran Casa Rosada på Plaza de Mayo på mandag.

Står på historisk grunn her altså, for de som ikke skulle vite det ;)

Nydelig plass!

Det hat vært langhelg her i Argentina, på grunn av General San Martín  - me likey! Tenkte jeg skulle poste ei litta update fra forrige uke her etterhvert. Blir en anelse later, siden jeg må stikke på skolen og show off my 30 bøyde verb. Prekæst!


Fredag: Jeg og Maria Christina skulle ha forelesning i Cultura para la paz y Derechos Humanos fra 15:00 til 19:00 på Ciencias Sociales. Jeg er selvølgelig litt småstresset når jeg skal finne frem til et fakultet i en så stor by som Buenos Aires, så jeg endte selvølgelig opp på feil fakultet!
Etter en 20 min taxitur ble jeg sluppet av på Ciencias Medicinas, som jeg trodde jeg skulle være på, men den gang ei. Og ikke nok med at jeg var i feil bygging, så hadde denne byggningen FIRE innganger, og jeg prøvde samtlige. Buste inn på en disekeringssal og greier. Jeg vet - good job!
Rundet hjørnet på denne byggningen for n'te gang da jeg bumpet borti MC som også var sent ute.
Vi satte oss på en kafé og jeg drakk den madeste kaffen i verden!

 Den var helt SICK--->






Er verdt å nevne her at min Profesor har vunnet Nobel Fredsprisen, like back in the 1980s. Han vant pris for sin kamp for menneskerettigheter. Han heter så mye som Adolfo Perés Esquivel, - check him out.

Jepp! Den type gammel mann som man vil gi en god klem til :D

 Etter timen tok jeg subten hjem til Palermo hvor det ble mekking av ris og kylling og film. Eller L Word, jeg husker ikke helt. Men var i alle fall helt skjønt å sette beina høyt og nyte et glass rødvnin, eller fem.
Jeg var fornøyd med den første uken på skolen, selv om det er ganske mange forandringer man skal bli vant til. Faktisk så skal man ikke klage på skolesystemet i Norge vet jeg.
Heller ikke forholdene på skolen. Skulle ønske jeg hadde tatt noen flere bilder av fakultetene, så dere kunne sett ordentlig hva jeg mener. Men det er type sånn: ta med din egen dassrull på skolen og ikke bli sjokkert hvis du finner båsdøren stående oppå doen.. Dessuten har det vært pisskaldt og det lekker fra taket i noen klasserom. Pultene er bittesmå med et lite sidebord, og alle gangene og klasserommene er fulle av politiske bandere og gudenevethva. Og de røyker i gangene som noen gærninger. Neste bilde er tatt fra innsiden av jentetoalettet, bare for å vise et eksempel..

Innsiden av jentetoalettet.

Det var en gang: Et dikt til varmtvannet

Hot water, hot water

Oh my dear friend!

Having you back

makes me feel like a human again.

Hot water, hot water

don't leave me now

Embrace me in the shower

and let your warmth flow

Hot water, hot water

I love you so much

I could stay forever

forever in your touch

Det va en gang: Streetwork

Det er fantastisk hvor mye gatekunst man kan få med seg på vei til kafeér, skoler og restauranter.

Selv på vei til butikken for å hanlde leche kan man bli fascinert av plakater, malte hus og grafitti. Denne her var noe jeg kom over på vei hjem fra skolen i dag, så jeg tenkte jeg skulle poste den.

Det var en gang: En mandag i 2. uke

Hei alle sammen!
Lyst til å fortelle dere litt om min første mandag i Buenos Aires.
Det var dette som skulle bli første skoledag, men ingen av oss kom oss så langt som til et klasserom. Forhåpentligvis gikk vi (Sara, Alex, Vivi og jeg) ikke glipp av noe viktig på skolen.
 Man må uansett ha clase teórica før man kan ha clase practica, - som vi skulle ha idag.
Så man hadde en ganske avslappet holdning til oppmøte førsteskoledag.
Tror det blir veldig spennende, samtidig som jeg føler at det å starte på ny skole med nye folk aldri er noe man kan bli ordentlig dreven på - uansett hvor mange
Så, dagen startet kl 09 og jeg skulle møte Vivi på hjørnet av Cabrera og Dorego for en liten morgenkaffe kl 10:30. Slet en god del med å finne frem dit, og krysset både toglinjer og motorveier. På veien gikk jeg forbi en gatehund med fryktelig triste øyne. Den stod og balanserte seg inntil veggen og løftet opp det ene bakbeinet i en grotesk vinkel. Kall meg gjerne hva du vil, men jeg får isninger i hjertet når jeg ser dyr som ikke blir elsket av noen.

Jeg fant endelig frem til hjørnet og der satt Vivi ute og solte seg litt. Ble cafè con leche på meg.
Etter dette skulle vi på bokhandeljakt, - samtidig som vi skulle tusle mot skolen for å lokalisere den.

Det var faktisk deilig temperatur idag, og vi var kanskje de eneste som ikke gikk i tykk (ikke det at jeg har tykk uansett) vinterjakke, noe som skapte ekstra mye oppmerksomhet. Kaldt for dem er varmt for vanlige folk i Norge;) Men det var kjempe nydelig å kjenne solen litt, særlig etter at jeg har frøset mye de siste dagene her.
Tok den riktignok ikke heeelt ut med å gå i singlet, utfordrer ikke forskjølelsen.
Som by the way er det siste jeg trenger.
Etter å ha nyst de siste 5 mnd, og være tett som en potte i ører, panne og hals de siste dager, er jeg lei som f###!
Føler meg litt inferma:/
Skulle gjerne visst hva jeg reagerer på, men i mellomtiden får jeg poppe noen av de reseptfrie pillene man får på hvert farmacia i hver blokk.

Vi fant til slutt frem til skolen, som btw minnet om en blanding av blitz huset og litt u-land standard.
OBS: MÅ huske å ha dorull i vesken når jeg er på skolen.

Etter dette dro vi hjem og ventet spent på en plumber som var sen.
Hakke hatt varmtvann i huset på fem dager! Og kommunikasjonen mellom La Dueña og El Dueño er fryktelig treg, så her trår Sara til som en helt og fungerende mellommann.

Ble til at Alex ble igjen å vente på ham, imens Sara, Vivi og jeg dro til Alto Palermo for å græbbe noe å spise, og for å ta oss ei litta rønda i shoppingsenteret. Jeg fikk betalt 2720 pesos for åtte uker med spansktimer 4 timer i uken på språksolen til Alex og Sara, og begynner allerede i morgen. Så får vi nå se;)
Første time starter 11:00 i morgen og jeg lurer på hvordan det blir.
Vel hjemme nå, og null komma niks med varmtvann.
 Fan-fucking-tastic.

Vel, det var det for nå mine venner.
Håper dere har det fint. Tenker på alle jeg er glad i imens jeg befinner meg her borte.
Ta vare på dere selv.

Abrazitos

Det var en gang: Reisen

Okei.
Da har jeg endelig fått somlet meg til å kicke i gang ei litta blogg. Good work. Er tross alt søndag og har ikke så mye annet på agendaen i dag, så det er ingen unnskyldning å ikke-ikke lage blogg.
Tenkte først og fremst jeg skulle legge ut selve reise pplevelsen som startet på lambertseter omtrent kl 05:00. Dagen var 2 august og flyet skulle gå fra Gardemoen kl 09:00. Nå har det seg slik at Helle er en veldig varmhjertet person, og hun kjørte Espen og meg til Oslo S kl 06:00, hvor ferden gikk videre med flytoget. Vi hadde da en time til litt frokost og trist avskjed. Detaljer skjer ikke, men la meg bare si det slik; den svei. Flyet mitt landet i Barcelona omkring 12:30. Diger flyplass, så jeg tenkte at bekymringene for å slå ihjel 7 1/2 time her var unødvendige.

Vel..

Det viste seg at Aerolineas Argentinas hadd tatt seg fri for dagen, og vi snakker 0 informasjon fra egentlig noen som helst. Good stuff. Jeg ble fortalt at flyet ikke ville gå 20:00, men 03:00. Så da hadde jeg god tid, kan du si. Litt småfrustrert og ganske så alene følte jeg meg da. To kofferter og mobil som begynte å bli tom for batteri. Ingen internett tilgang, rumlende mage og selv telefonkioskene hadde bestemt seg for å være bitches. Hva kan du gjøre? Kjøpe seg litt cashewnøtter da vettø.

Gikk tilbake til Aerolineas Argentinas disk bare for å se etter en gang til. Da kom det en hyggelig mann i dress bort til meg og begynte å snakke til meg på spansk i en sykt tempo. På vegne av Aerolineas Argentina beklaget han forsinkelesen og bla bla bla, men han gav meg nå en lapp til et hotell jeg kunne chille ut på i mellomtiden. Da jeg kom meg ut av flyplassen var det nydelig temperatur som slo imot meg, og jeg skulle gjerne likt å hatt en park å sole meg i. En minibuss kjørte et knippe mennesker til flyplasshotellet, som var i overkant nice enn det jeg hadde sett for meg. Ble henvist til rom 275 som var et nydelig syn for såre øyne. King size bed, aircondition, wi-fi, bra utsikt, stor dusj. Middagsbuffé innkludert.

Tilbake på flyplassen 22:30, deilig uthvilt. Ble gigantisk kø. Litt ekstra stressa ble jeg over alle de argentinske jentene som så casual georgous ut. Fine brune, langt mørkt hår og vakre trekk. Jaja, tenkte jeg som hadde tatt på meg slækkebuksa. Har alltid foretrukket komfort over skjønnhet;) Flyet gikk da selvsagt ikke på tiden, men nærmere 05:00. Døgning er fett. Havnet heldigvis ved siden av en søt dame, og ikke en feit mann (det hadde passet meg fint dårlig). Hun trakk ned vinduglugga med en gang og la seg med teppe over hodet for å sove. Tror kanskje jeg sov en time før de kom rundt med et frokostbrett. Smakte sannelig godt, siden jeg ikke hadde spist siden 20:00. Sovnet litt igjen. Våknet 06:00 argentinsk tid. Blir 11:00 norsk tid, det. Og da var det 6 timer igjen. Damen ved siden av meg lå i akkurat samme stilling med teppe over hodet. Lurte et øyeblikk på om hun hadde dødd av O2 mangel. Ikke mange andre var våkne, men jeg var da våken en times tid, før jeg bestemte meg for å prøve å sove litt til. Da åpnet selvfølgelig damen vinduglugga og sterkt morgenlys lyste inn på oss.
Merkelig nok sov jeg nok en times tid til. Så ble det servert varmmat, og en film på fellestv'en ble slått på.
It's complicated var ikke SÅ morsom Katrine;) Men helt greit.

De siste 2 timene var assen helt nummen og knærne verket uansett hva. Så følelsen av å steppe ut av flyet var helt ubekskrivelig. Luften i Argentina var kjempe kald, og jeg tror nok jeg var en smule opptimistisk når jeg kun tok med meg sommerjakken min. En mann kjørte meg til Calle Gurruchaga, midt i Buenos Aires.Vel fremme åpnet Constanze døren for meg og ønsket meg velkommen med en god klem. Hun lagde te til meg som raskt varmet opp min kalde skrott. Jeg likte henne umiddelbart. Og elsket leiligheten! Bilder kommer.
Vel fremme er jeg nå i alle fall, og så langt er ting meget fint. Skriver mer om uken om litt.
Besitos